TM -null kontroll

Her e min hverdag og mine refleksjoner over det som skjer med meg. MEG, MEG og BARE MEG!!!!!!!!!!!!!!

Navn:
Sted: Hundvåg, Rogaland, Norway

tirsdag, juni 28, 2005

Friends?

For någen e det bare musikk, for andre igjen e det ein måte å komunisera med Gud, ein måte å hylla han eller ein måte å fortella om han. For någen e det alt på ein gang.

Lovsang e fantastisk for meg. Uansett ka humør eg e i så e lovsangen ein fin og god måte å komunisera med Gud. Føle eg meg litt nerfor, så finne eg någe god "nedfor"-sangar. Føle eg meg litt oppe så finne eg meg litt "der oppe"-sangar. Eg har ikkje et forhold te bibelen. Eg har heller ikkje någe forhold te å lera mye om kristendommen. Men eg har et forhold te lovsangen. Igjennom den får eg sagt det eg vil te Gud. For meg e det mer enn bare musikk.

Onna lovsangen så skrike mitt hjerta ut det eg meine te Gud.

Eg ber. Ikkje ofta. Men det hende. Då flyte ofte tankane mine vekk. Det begynne med standard "Kjære Gud, takk for at eg har det godt! Pass på adle... Eg vil be for det og det...." Men så flyte tankane mine vekk. Eg tenke på alt og ingenting. Alt skjer før eg får sagt amen. For meg e amenet slutten på bønen, så eg får aldri ein "skikkelig" bønn. Men det gjør ingenting. For eg føle at det bler te at eg lar Gud ta ein del i min hverdag. At eg inkludere han i det eg gjør og at det ikkje bare bler te at han inkludere meg i det han gjør :-)

For det e ein fantastisk Gud me har. Eg kan se for meg at for mer enn over 2000 år siden satt han ved middagsbordet sammen med sønnen sin. Hans enbårne. Ein del av han sjøl. Og de såg ner på jordå. De va vel fortvila over verden de hadde skapt (de hadde skapt? tippe du stusse litt på den, men det e jo nå ein gang sånn at Jesus e Gud på ein måte... innvikla, men men). Gud sa vel te Jesus at han va lei seg fordi me mennesker brøyt tilliten hans ved å synda, men at han ikkje konne gjør någe med det uten å bryta den frie viljen eller å dreba mange mennesker (heile den der regnbuepakten og det der....). "La meg ta straffen for de!", kan eg tenka meg at Jesus sa tappert.

Og sånn blei det. Men at det blei ein så forferdelig straff konne vel ingen tenka seg. Eg tror Jesus døde for at me sko sleppa å bli straffa. Eg tror han døde på verdens verste måte. Han blei latterliggjort på vei te døden, han blei pint under Pontius Pilatus og han blei korsfesta. Mange meine at korsfestelse e verdens verste måte å dø på. Og det kan eg skjønna. Å henga der med nagler igjennom håndleddå (ja.. igjennom håndleddå og ikkje igjennom håndå som mange tror), uttørka, sulten, tørst og sliten. Men det e kje dehydrering, utmattelse eller sult enn dør av te slutt. Det enn dør av e at når enn bler strokken (som Jesus blei på korset) så får enn problemer med å trekka nok loft ner i longene (prøv sjøl å pust dypt inn når någen strekke armane dine, det e kje lett å få nok loft inn). Og hvis du ennå ikkje har forstått det. Enn bler sakte kvalt når enn henge på korset.

Men eg tror ikkje det va det versta. Eg tror det versta va det at at de nærmaste vennene te Jesus vendte han ryggen. Judas angav ham. Peter (va det Peter?) nekta for å ha kjent Jesus itte Jesus blei tatt. Han nekta heile tri ganger i løpet av ein dag. Eg tror det va det som va vanskeligst for Jesus når han tok straffen.

Det e nok det versta for kem som helst. Det at vennene svikte.

Eg føle det e et godt bilde på kordan menneskets forhold te Gud va. At Me mennesker på ein måte har vendt ryggen te Gud på mange måter. Svikta han på ein måte. Feila.

Men det e menneskligt å feila. Det va derfor Jesus kom te jorda og tok på seg straffen for våre synder.

Og det e eg takknemlige for :-D

Dagens venn: KK
Dagens minne: KK i vannet ;-)
Dagens sang: Sverige av Kent