TM -null kontroll

Her e min hverdag og mine refleksjoner over det som skjer med meg. MEG, MEG og BARE MEG!!!!!!!!!!!!!!

Navn:
Sted: Hundvåg, Rogaland, Norway

søndag, november 13, 2005

Jepp...

Det begynne å bli sjeldnare og sjeldnare mellom oppdateringane her. Og samtidigt føle eg at eg har mer og mer g ville ha sagt. Men ka skjer så når eg sette meg ner og endelig skrive litt her? Det komme ikkje ud. Ordå altså. Ordå eg vil at ska komma ut. For akkuratt nå så har eg så mange tanker i håve mitt. Eg e i ferd med å nerma meg den måten å tenka på som eg har hatt så mange ganger før. Ein måte eg ikkje like. Ein mørk tankegang.

Eg har ein tanke i håve for tiå. Eller det e vel ein million. Men den tanken som pleie å komma igjen flest ganger e den som seie at nå e det på tide å komma seg vekk. På tide med någe nytt. Eg vil vekk. Vekk fra der eg e nå og over i nye baner, nye miljø, møta nye mennesker og utforska mine egne grenser. Nå hørres det kanskje ut som om eg har det heilt ræva nå. Det kan eg med trygghet sei at eg ikkje har. Eg har verdens beste kjæreste, jobb, gode venner, foreldre som bryr seg om meg og mer enn -25 kroner på kontoen. Alt dette e vel og bra, men eg kjede meg. Eg vil någe mer.

Eg lese og hørre heila tiå om mange mennesker som e omtrent på min alder som klare forskjellige ting. Fantastiske ting. Utrette mirakler nærmast. Det rive. For det føles ut som om at eg ikkje klare å utretta någe. Eg har ikkje fullført videregående. Der mangle eg fremdeles ein karakter i fransk. Eg har ikkje klart å ta lappen ennå og Gud vet kor lenge eg har holdt på. Eg har ein million ting som eg starte på, men som eg aldri klare å fullføra. Ting eg ikkje klare å bli ferdige med. Og det rive. Ikkje bare det at eg ikkje klare å bli ferdig med tingå. Men det rive og at eg ikkje klare å retta fokuset og konsentrasjonen mot ein ting lenge nok te å få det ferdig. Gud vet kor mange ganger eg har ville gjort någe, men ikkje hatt hverken konsentrajonen eller viljen te gjør det. Eg seie at eg ska gjør ting, men får det sjelden gjort. Og det får meg te å føla meg som alt aent enn ein god person.

Så eg glede meg nå te å komma meg vekk litt i januar. For någen dager siden så va det 2 månedar igjen. Og eg håpe at det blir bra.

Men nok slit om meg og mitt. Kordan har du det?

onsdag, november 02, 2005

Lenge siden...

Nå e det ei stond siå sist, men eg e fremdeles i live....

Siden sist:

Ipod! Weeeeeeee... Kordan har eg overlevd uten?`

Kristine... Trenge eg å sei mer?

Mr. W. Smith- Fy... ein ok, god opplevelse... Bra konsert! Møtte på Knut Oddvar. Hvis ikkje han vinne ein fredspris eller någe sånt. Han e uten tvil verdens mest hyggelige person. Eg misunne på ein måte Einar og resten av gjengen i Grimstad som bler kjent med denne fantastiske personen.

Savn... Mange e vekke nå. Ikkje sånn vekke som e dø vekke, men vekke vekke som i ikkje her vekke. Eg savne den perioden fra ungdomskolen der det va ein kjerne i kjerkå som holdt sammen, som delte kjerkå som mer enn bare ein plass å samlast. Eg savne å ha ein plass der me kan væra den me e. I det sista e det ein del som har komt te meg med mange spørsmål. Spørsmål eg ikkje kan svara på. Alt fra kjærlighet, te meiningå med livet. Spørsmål eg e sikker på at eg e sikker på ein ting. At eg e usikker. Mange spørsmål som ikkje hadde vore så stort mye å tenka på hvis me hadde vore flere som tenkt på de. Sånn som det va før.

Eg sko ønska eg viste alt. Men neeeeeeeeeeeeeei... Eg gjør kje det.

Eg e litt redd. Nå begynne eg å komma inn i ein bane der eg kjenne at livet bler litt for mye rutine igjen. Eg tror eg trenge ein pause snart. Komma meg vekk litt kanskje?

Natta venner. Nå e det film på den firkanta boksen med bevegande bilder.