hum?

Ok... Tenkt situasjon. E gammal dama går ner gadå. Ein knall komme og tar veskå hennas og stikke. Ville du spronge itte dei? Ville du stoppa igjen for å hjelpa damå og ringt purken? Eller ville du ikkje gjort någe?

Yes... Tenkt situasjon number two. Du blir konfrontert med ein som vil overfalla deg. Vil du løfta hendene og slåss? Vil du stikka av? Vil du bare mota juling? Eller ville du ha snakka deg i fra det?

Eg ville ha stokke itte veskenapperane og eg ville gitt juling te dei som vil gje meg juling. Eller... Det e i hvert fall dt eg har lyst te å gjør når eg tenke på det. Men om det e det som komme te å skje hvis eg komme opp i dei situasjonane e någe aent. Mest trolig ville eg vel ha blitt heilt paralysert i begge situasjonene, men eg vet ikkje.

Eg kjenne ikkje te mine begrensninger godt nok. Verken mentalt eller fysisk. Eg vet ikkje kordan eg, eller kroppen min, ville ha reagert.

Vet du kordan du ville reagert?

Eg tror ærlig talt at det e få som kjenne seg sjøl godt nok te å sei at "SÅNN ville eg ha gjort eller reagert!", uten å ha vore i dei situasjonane. Det som e så framme og seie at dei kjenne sine begrensningar inn og ut, tror eg må ta seg ein ronde med seg sjøl.

Kjenne du dine begrensninger? Det gjør kje eg...

Hei, mitt navn e Trond Marius, eg e 21 år og vet ikkje ka eg vil bli når eg blir stor!