TM -null kontroll

Her e min hverdag og mine refleksjoner over det som skjer med meg. MEG, MEG og BARE MEG!!!!!!!!!!!!!!

Navn:
Sted: Hundvåg, Rogaland, Norway

fredag, juni 08, 2007

Har du någen sett og hørt på någen at dei ikkje har det heilt bra, men ikkje heilt tord å spør kordan det går? Og kanskje, bare kanskje, så vet du kordan du kan gjør någe for at det kan bli bedre. Men får ikkje heilt te å gjør det fordi du ikkje vet kordan du ska gjør det?

Eg har det sånn nå.

Någen eg kjenne har det ikkje så bra. Men den personen vil ikkje visa det heilt. Prøve å setta opp et "gameface", men i små glimt så spekke "gamefacet" og enn kjenne det lang inn i sjelå at denne personen ikkje har det så godt.

Alikavell så tør eg ikkje spør.

Koffer ska ting vær så vanskelig?

Eg ser så mange mennesker som e eldre og som ser ut som om kanskje dei hadde forventa mer av livet. Som om det va ein ting eller to i livet som skjedde og som kanskje ikkje sko ha skjedd... Og her sitte eg og ser dette. Men e for pinglete te å spør.

Mange ganger tro eg at eg e ein grumm te skuffelse for mange. Det føles sånn ut i hvert fall. At eg svikte ein del mennesker. Ikkje har gjort någe med livet. Sitte bare å sløve når det e tusen ting eg konne foretatt meg. Hive vekk livet mitt på masse unødvendige ting.

Eg har ein følelse av press på meg. At kanskje verden stille tøffare krav te meg og kreve at eg tar mer ansvar enn det eg vil sjøl. Eg føle meg som ein gigantisk egoist. Men eg har lyst te å bare konna tenka på meg sjøl. Ikkje ta ansvar for någe. Bare drida i utdannelse, jobb og alt det der... Og det e jo på ein måte det eg gjør akkuratt nå i livet.

Men eg føle at det e mange som forvente mer og at eg skuffe så mange.

Og det e ein jævlige følelse...